TIPPETUE - ANDERS OLSEN
Tippetue var byoriginal i Bergen i siste halvdel av 1800-tallet. Han het egentlig Anders Olsen og bodde i Kjeldersmauet 7. Tippetue jobbet som sagemann og drager og hadde fast stasjon på Nyalmenning, forteller Gjerstad. Han har skrevet om Tippetue, blant annet i bøkene «Bergenske bilder» og «Æn om vi klædde fjeldet. Bergens Skog- og Træplantningsselskap 1868-1993»
FUKTET TALENTET.
“Ind- og Udskjænking af Brændvin” stod det på skiltet til madam Salvesens skjenkestue midt på allmenningen. Inngangen var gjennom et bislag på husets søndre side, og der var det stadig rek av tørste besøkende.
«Udskjænking» betydde salg av brennevin til nytelse annet sted, «Indskjænking» til nytelse på stedet. Tippetue hørte til «indskjænkerne», og daglig måtte han innom den gode madam for å fukte sitt talent. Da han så kom ut igjen, passelig på en snurr, deklamerte han gjerne for et lydhørt publikum:
Tippe-tippe tue,
mor min var en frue,
far min var en herremann,
bror min var en spillemann.
Han spilte så lenge
som felen hadde strenge.
Strenge i pungen,
pungen i skrinet,
skrinet i kisten,
kisten i båten,
båten i jekten,
jekten i skipet.
Skipet vil til Engeland
og laste med epler og løk.
Fine jenter, kom og kjøp!
Mest kjent er kanskje Tippetue fra Amalie Skrams syklus om Hellemyrsfolket, der han opptrer sammen med Oline Hedlemyren, «Småfylla». Men anekdotene om Tippetue er mange. Kom der en snobb forbi på gaten, hilste han gjerne gemyttlig og sa: «God dag, og gratulerer med rein skjorte».
Og da de høye damehattene kom på mote, etterlignet han dem ved å snu sydvesten sin bak frem og legge en dusk ålegress foran ansiktet som et slør. Så ropte han til de fine fruer: «Kjøss meg om i tårr».
LISBETH.
Vi leser videre: «Tippetue var kjent og fryktet over hele byen for sin rappe, bitende replikk. Han påsto ofte, kanskje med rette, at fjerdeparten av Bergens befolkning besto av sladrekjerringer og sunnfjordinger.
Om kvelden, på vei hjem fra madam Salvesen, stoppet han rett som det var, støttet seg mot en mur eller et gjerde, og holdt en flammende tale mot «bedremanns baren» og «de høgere klassene». Kjuaguttene som fulgte etter ham tiet da stille og hørte etter, med ørene på stilker.
Vel hjemme fikk han alltid en kjærlig mottakelse av sin bedre halvdel, Lisebeth: «Okk, e du no der, Andersmann! E no disse fæle ongene etter deg igjen». Og så skjelte hun på godt, gammelt bergensk ut alle som fulgte etter Tippetue og som gjorde ablegøyer med ham. Guttene svarte selvfølgelig med et «Tre ganger tre hurra for Tippetue og kånen hannes»
RAPP I REPLIKKEN.
Andre beretninger tilsier at det ikke alltid var harmoni i det «tippetueske» hjem. Vel var Lisebeth tålmodig og fant seg i mye, men av og til sprakk også hun, og truet med å forlate både hus og hjem: «Ja, gå du kånemor, eg ska gå til presten Flottmann og få meg en igjen», ropte Tippetue etter henne.
En annen gang truet Lisebeth: «Ja, no går eg og kaster meg i Svartediket». «Ja, gjør det Lisebethmor. Du vet eg har aldri satt meg ut over dine ønsker». Lisebeth ble som rimelig kan være forferdet, kledde på seg i en fart og stormet ut. Tippetue etter henne for å se hvilken vei hun gikk. Så kom det: «Nei, Lisebethmor, går du Kjeldersmauet? Gå heller Markeveien, det e møkke kortere».
TURSTIEN TIPPETUE.
Tippetue er opprinnelig navnet på det utsiktspunktet på Vindeggen hvor i dag veien dreier 90 grader og fører inn i Persendalen. Dette stedet var i gamle dager en populær og vel besøkt plass hvor man kunne nyte utsikten over by og fjord. Kort vei var det også til vertshuset på Breistølen gård, hvor der var utskjenking av øl. Mest sannsynlig hadde byoriginalen Tippetue rundt 1850 noen uforglemmelige opptredener der, som på folkemunne ga dette punktet navnet Tippetue.
I 1908 besluttet Bergens Skog- og Træplantningsselskap å anlegge en «skovvei» fra Fjellveien og opp til Tippetue. «Skovveien» ble populær og på folkemunne etter hvert bare kalt Tippetue. Etter noen år ble veien ført videre fra Tippetue til Fløistuen.