STRAY VS. TIPPETUE - EN KUNSTNER OG ET ARKITEKTKONTOR

Prosjektet er et samspill mellom kunst og arkitektur. Vi vil skape en visualitet og et uttrykk som fanger byen i endring.

En kunst som sier noe om vesentlige aspekter ved samtidens Bergen, og om tidstypisk urbanitet. Vi vil flette inn landemerker og erindringsspor, samtidig som vi vil peke over haugen mot det som er i emning og som en gang kan bli fremtid.

Visualiteten vil få sitt bestemte særpreg som et resultat av samarbeidet mellom kunstner og arkitekter.

To tradisjoner som i økende grad flettes sammen i internasjonal urbanitetstenkning, i forsøkene på å skape inviterende og imøtekommende byrom.

Ethvert byrom inviterer til et knippe bestemt holdninger og mentaliteter, måter å tenke, føle, se og orientere seg på i verden.

Vi vil med dette prosjektet vise Bergen som et sted hvor det nye Norge skjer, samtidig som man føler seg hjemme og ivaretatt.

Vi ønsker å belyse brytningene mellom teknologi og tradisjon, lokal forankring og global orientering.

 

MELLOM KUNST OG ARKITEKTER.

Torild Stray har ledet et samarbeid med Tippetue Arkitekter i et halvt år. I denne perioden har vi utforsket samspillet mellom visualitet og materialitet, i bestrebelsene på å gi urbanitet et samtidig uttrykk.

Både Bergen og bergenseren er i endring.

Befolkningen er satt sammen på nye måter og vi er blitt globalisert med de muligheter og utfordringer det gir. Det kreves et annet visuelt språk for å fange og formidle disse prosessene, -å gjøre «det nye Bergen, meningsfullt i bilder, -hvordan ivareta både erindring og endring har vært et sentralt tema i samarbeidet.

DET MENNESKELIGE ASPEKT.

Vi har tatt utgangspunkt i bylandskapet i Bergen og har utarbeidet skisser fra forskjellige ståsted. Et visuelt uttrykk av en prosess hvor en kunstner og et arkitekt- team har utfordret hverandre i måten å se byen på.

Byens landemerker, byggeplasser og urbane elementer samt natur og fjell smeltes sammen. En tegnet figur gjentas og binder bildene sammen og speiler det menneskelige aspekt. Figuren blir et sentrum for opplevelsen, slik blir det en relasjon (dialog) mellom de forbipasserende og billedserien.